Text: Karine Hauan och Thomas Stokke

En helg i februar var vi på kurs i hoppteknikk med Vappu Alatalo. Tekniske arrangører var Eva og Emelie fra Carpe Momentum. Vappu er finsk, men er bosatt i Danmark. Hun har gått i lære hos den amerikanske agilityutøveren Susan Salo som har sin bakgrunn fra sprangridning. Vi har uten tvil mye å lære av hestefolket når det gjelder bevegelser, muskler, bygning og å ta vare på kroppene til hardt arbeidende hunder. Hoppet er kanskje det agilityhinderet vi tar mest for gitt og trener minst. Å ha en hund med bra hoppteknikk hjelper deg ikke bare å nå dine mål om raskere og feilfrie løp, men det vil også kunne forebygge skader og forlenge hundens aktive levetid og gi en mer selvstendig hund som ikke trenger "barnevakt" på agilitybanen.

Hundens hoppteknikk avhenger av hundens psyke, bygning og selvsagt av tidligere læring, inkludert minnet om hva som en gang har gjort vondt. Valper og unghunder har ofte en naturlig fin teknikk som de blant annet utvikler når de beveger seg fritt i terrenget. Er hunden ung og ubesudlet hopper den perfekt etter maks 4 forsøk om vi legger det opp på rett måte. Men om hunden aldri har blitt gitt muligheten til å hoppe rett, kan den legge seg til en feilaktig teknikk. Og da hjelper det ikke å tro at det løser seg av seg selv ved å la hunden hoppe mer eller å springe fritt i skogen. Hunder og mennesker velger å bruke de sterkeste musklene og lar være med det som er slitsomt eller vondt. I tilegg legger man til seg vaner. I blant går hunden langsommere når du endrer vante bevegelsesmønster og den må tenke på hvordan den gjør det, men den vil uansett være raskere når den begynner å hoppe rett.

En hund som hopper med bra teknikk skal legge vekten bakover og være balansert i avspranget. Hunden skal krumme ryggen i en jevn bue der buens høyeste punkt er like over hoppbommen. Hunden bør hoppe med lavt hode og i utgangspunktet skal både fram- og bakben være parallelle. I landingen skal den løfte hodet og flytte vekten bakover så snart som mulig for å få tilbake balansen og få kraft til neste galoppsteg.

Hopp med høyt hode, svai rygg og bein over rygglinjen er uønsket. En hund som ikke flytter vekten bakover, men hiver seg flatt over hinderet med høyt hode er heller ikke bra. En hund som lander med et stønn eller lander på alle fire beina samtidig kan være et tegn på smerte. En hund som ser på føreren har heller ikke bra teknikk.

Likevel får vi ikke glemme at hunder hopper med forskjellig stiler, f.eks. har noen raser/individer lett for å løfte bakbeina under seg når de hopper kort. Dette trenger ikke å være feil, så lenge bakbeina er parallelle. Når hunden hopper på en rett linje vil det å strekke ut bakbeina være den raskeste måten å hoppe på. Ved korte hopp på bøyde spor der hunden skal svinge tight etterpå, er ikke nødvendigvis beina parallelle. Endrer hunden plutselig hoppteknikk kan det være et tegn på at den har vondt. Ofte er det best å la en veterinær med spesialutdannelse innen fysioterapi/rehabilitering undersøke hunden. Ikke alle smådyrspraktikere er like flinke med muskler og skjellett.




Hva må hunden kunne?
Nedenfor vil vi liste opp de enkelte delene av et hopp som hunden må lære seg å bedømme. Målsetningen er at hunden skal øve opp evnen til å gjøre dette selvstendig. Førerens jobb er å vise veien, mens hunden skal ha hinderkunnskap til å ta hoppet på best mulig måte.

En forskjell mellom trening på hoppteknikk og innlæring av for eksempel kontaktfelt eller slalåm er at her trener hunden seg selv i langt større grad. Her legger vi ut godbitskåler eller leker og belønner alle forsøk. Men det er ikke våre belønninger som endrer hundens atferd her, vi legger bare til rette for at hunden skal kunne finne linja, lese avstand, høyde, få til rett vektforskyvning etc. Hundene vil helst gjøre det rett, så lenge de gis muligheten. Trolig føles det godt for hundene å gjøre rett, akkurat som for oss. En hund river aldri med vilje!

1. Vei
Hunden må bedømme avstanden og hvor den skal satse. Hvor mange steg trenger den for å finne riktig punkt for avspranget? Må den korte inn stegene eller ta lengre steg?

2. Avhoppet
Hvor høyt er neste hinder? Hvor langt er det? Hvor mye kraft må hunden bruke? Skal hunden svinge eller skal den fortsette rett fram? For å klare å svinge skarpt må hunden være klar over dette før den skal satse, og allerede ha begynt å svinge når den satser.

3. Vektforskyvning
I avhoppet skal hunden lene seg bakover, og bruke bakbeina. Den skal ikke kaste seg over hinderne ved å kun bruke forbeina. Noen raser er bygget slik at dette blir vanskelig. Eksempler på dette er: Hunder som har mye muskler i forparten iforhold til i bakbeina. Hunder med lang rygg har også større problemer med dette. F.eks. dachs og corgi. Unge hunder av disse rasene har ofte fleksibel rygg, og klarer vektforskyvning da, men får problemer når de blir eldre.

Hvis man får opp maks fart på en ung hund før den har lært seg å hoppe ordentlig, vil det lett føre til at den får dårlig vektforskyvning.

4. Vinkelen på avspranget
Hvis hunden skal fortsette rett fram kan den ha ganske svak vinkel på opphoppet. Hvis den skal svinge må den ta av nærmere hoppet og har derfor en skarpere vinkel.

5. Høyde
Hunder er flinke til å vurdere høyden. Utfordre dem med forskjellig høyde hele tiden. Ellers blir høyden raskt en vane, og hunden hopper uten å se på pinnene.

6. Få igjen balansen i landingen
Etter at hunden har landet må den få igjen balansen så fort som mulig. Hvis hunden har kastet seg over med forbeina og/eller har (alt) for høy fart, lander den ofte med vekten for langt forover. Da sliter den ofte med å få igjen balansen, og denne måten å lande på sliter mye på kroppen.

Hvordan endre hundens hoppteknikk?
Vappu observerte først hele hunden for å danne seg et inntrykk av hvor skoen trykker. Først ser du på hele hunden så du får en ide over hvor problemet ligger. Så tok vi tak i et problem av gangen. Som i all god hundetrening delte vi opp øvelsene, lot hunden få bryne seg på én endring av gangen og tok bort de andre forstyrrende elementer som feks føring og kommandoer. Når en endring er gjort, gjelder det å observere hunden, se hvilken effekt tiltaket har og eventuelt gjøre nye justeringer.

I dette lille referatet har vi ingen ambisjoner om noen detaljert redegjørelse av hvordan man trener hoppteknikk. Akkurat som med klikkertrening, er det ikke noen samling med generelle teknikker som kan brukes uten forståelse for den bakenforliggende vitenskapelige basis. Et løsningsforslag må alltid kun sees på som et veiledende forslag. Det kreves erfaring og kunnskap om å analysere (uansett om det er atferdsanalyse eller analyse av hoppteknikk) for å tilpasse et treningsopplegg til hver enkelt hund. Under skal vi gi noen generelle tips om hoppteknikk-trening og beskrive tre grunnleggende øvelser.

Generelt når man trener hoppteknikk
Når du trener hoppteknikk har du alltid en target i enden. Denne targeten kan være en godbitskål eller en leke. Hunden skal ha fokus framover mot denne targeten hele tiden. Targeten skal plasseres ca 5 meter fra (siste) hoppet for store hunder som en generell regel, men dette tilpasses individuelt. Hunden skal ikke rase avgårde til targeten, men heller ikke korte ned siste hoppet sitt pga den. Hvis hunden "dreper" leken, kan denne også flyttes i en skål.

Hunden skal være komfortabel og balansert hele tiden. Går hunden rundt hinderne to ganger må du sette ned høyden, eventuelt har du kjørt for mange repetisjoner. Husk at dette er veldig uvante og slitsomme bevegelser for hunden, så den klarer ikke mange repetisjoner.

Når du trener hoppteknikk skal du kun gjøre en forandring av gangen. Ikke endre på startposisjonen til hunden eller plasseringen av target fra gang til gang. Putt gjerne en fartsdump (et rør delt på langs, 1,20 langt og 10 cm i diameter) der hvor hunden skal starte, eller tegn en strek sånn at du starter hunden på eksakt samme sted som sist gang.

Alle forsøk skal belønnes, selv om hunden river. Det føles bra for hunden å hoppe korrekt, og det er informasjon nok. Ingen hunder river med vilje. Vi bare legger opp øvelser som hjelper hunden å lære seg å hoppe riktig. Hunden bør takle utfordringen etter fire forsøk, ellers må du gjøre det lettere.

Høyden er det siste du skal legge på. Bruk god tid til å flytte opp til full høyde. Det samme gjelder fart. Ofte senker hunder farten i begynnelsen, la hunden gjør dette. Det betyr at hunden tenker! Hunden skal være interessert og motivert, men fattet. Tilpass bruken av godbit eller leke for å få rett intensitet. Husk å generalisere øvelsene på forskjellige underlag. I ridehus kan hunder synke ned i sanden med flere cm i avhoppet, og fotfestet varierer mellom gress, grus og kunstgress.

Starter
Ved starten skal hunden sitte med vekten bakover, ha parallelle forbein og bakbein og se framover mot target. Det er viktig at hunden aldri får starte før den har inntatt korrekt startposisjon. Å trene hunden til å sette seg rett på begge sider av føreren (eller mellom beina) er altså viktig grunntrening. En fin måte å sette fra seg en hund på (eller rette opp en hund som har satt seg feil) er å få den til å gjøre en hand-touch (sitte bamse). Hvis den sitter med vekten på fronten er den ubalansert allerede fra start. Da har den vanskeligere for å hoppe riktig, og sjansen for riv blir altså mye større. På vanlige treninger/konkurranser burde en stor hund settes minimum 9 fot fra første hinderet.

Fører
I begynnelsen skal føreren stå stille. Enten skal man bli stående igjen der man sender hunden fra, eller stå ved target og kalle inn hunden(da står man selvsagt ikke mot hunden). Bevegelse legges på gradvis som forstyrrende element. Målet er at hunden skal hoppe uavhengig av hva føreren gjør. Fører skal ikke gi noen kommandoer bortsett fra fri-signalet.

Når hunden klarer øvelsen begynner fører å bevege seg. Fører starter med å gå med, for så å øke farten til fører kan spurte ved siden av uten å forstyrre hunden. Andre forslag som fører kan gjøre er:

- Stor sideveis avstand (5-10 meter) - Fører kaller inn fra midten av hoppene og så starter å løpe når hunden tar fører igjen. - Fører ligger langt bak - Fører ligger foran og løper fra hunden.

Hvis hunden mister fokuset på hoppene gjør man det enklere. Man skal derimot ikke handle når man trener hoppteknikk. Hovedgrunnen til dette er fordi hunden fortsetter rett framover, og man avlærer dermed sine handlingssignaler.

Valper
Valper/unghunder har ofte naturlig en bra hoppteknikk. Fra hunden er 4 til 6 måneder, kan man trene dem stusshopp-øvelsen med fartsdumper ca. en gang i måneden. (Oftere er ikke nødvendig.) Når hunden er 8-10 måneder kan du legge til en hoppbom på laveste høyde ved et av hinderne. Denne flytter du rundt på hele tide i begynnelsen. Da må hunden se etter og tenke og hopper ofte mer korrekt med engang. Det samme gjelder omtrening av hund med dårlig teknikk. Fra 8-10 måneder kan du øke treningsfrekvensen til en gang hver 3 til 4 uke.

Grunnleggende øvelser:
1) Avhoppspunkt-øvelse (engelsk: "V-bounce apparatus for Set Point Work" eller svensk: "Spindelen") Målsetningen for denne øvelsen er å utvikle en god hoppteknikk som beskrevet i begynnelsen av denne artikkelen. Denne øvelsen ble først utviklet for hester av Gene Lewis, men har blitt tilpasset til bruk for hunder av Susan Salo. Vappu brukte ikke dette apparatet på kurset av den enkle årsak at hun ikke hadde det tilgjengelig. Det følgende er basert på Susan Salos artikkel i Clean Runs julinummer fra 2007. Hinderet er utformet som en V-formet "felle" foran hopphinderet slik at hunden oppmuntres til å legge vekten bakover i avhoppet. V-en kan åpnes opp i begynnelsen slik at hunden er komfortabel med å hoppe den. Senere lukkes V-en, men stengene skal aldri krysse hverandre. Hunden settes tett inntil spissen av V-en med frambena og skal sitte balansert. Hunden skal få finne ut av teknikken i ro og fred før fart legges på. Avstanden fra V-en til hoppet må tilpasses individuelt etter hundens størrelse, men veiledende avstand er 2-2,5 fot, 4-5 fot og 5-6 fot for hhv. liten, medium og stor. Vi begynner alltid med et enkelt hinder på laveste høyde. Første gangene vi øker høyden på hopphinderne, gjøres dette gradvis i dette apparatet.

2) Stusshopp-øvelse (engelsk: "Basic grids") Denne øvelsen lærer hunden å hoppe samlet og legge vekten bakover for å oppnå balanse og kraft. Hunden skal lande midt mellom hinderne. Standardoppsettet består av 4 til 5 hopp med 4, 5 eller 6 fots avstand mellom hvert hinder for henholdsvis liten, medium eller stor. Høyden på hinderne skal være 10- 20 cm for små hunder, for store 20-30 cm.




Hinderne er flyttet ut mot sidene, men det skal fortsatt være en rett linje mellom hoppene.



Andre variasjoner er å bytte ut noen av de midterste hinderne mot hjulet eller muren.

Stusshopp-øvelsen kan kjøres 2-3 ganger pr uke gjennom hele hundens karriere. Ikke kjør mange repetisjoner. Når hunden utfører griden korrekt avslutter man. Dette kan ofte bety bare 1-2 repetisjoner, men man kan kjøre opp til 4 repetisjoner. Hvis målet med treningen er å bygge muskler kan man kjøre opp til 7 repetisjoner, men øk antall repetisjoner gradvis. Når man har konkurrert bruker man også stusshopp-øvelsen til å minne hunden på hvordan den hopper korrekt igjen.

3) Bøyeøvelser (engelsk: "Bend work") Målsetningen for denne øvelsen er å lære hunden å hoppe på bøyde spor.



Vinkelen mellom trekantene i midten skal være ca. 60 grader. Targetene skal settes på fullkomne sirkler slik at hunden fortsetter å bøye seg på en linje med konstant radius fra start til belønning. Hunden skal settes rett foran det midterste hinderet og ha fokus rett frem ved starten. Hvis hunden er komfortabel og ikke bøyer så mye på seg kan man sette pinne skjevt, slik at pinnene står lavest mot den innerste vingen. Fører skal stå passivt i midten uten å bruke armer, men følge hundens sving ved vri på skuldrene.

Denne øvelsen kan gjerne kjøres daglig. 3 repetisjoner ene veien, så 3 til den andre, og så en repetisjon til hver side. Avslutt med å sende hunden rett fram over de fire hinderne på en rett linje for å rette ut hunden. Avstanden mellom disse er lik som for stusshopp-øvelsen.

Vappu har egne øvelser for å øve hunden til å evaluere avstand mellom hinder og til å samle seg og strekke ut over ulike hinder som vi ikke skal ta for oss i denne artikkelen.

Oppsummering
Hopphinderet er et hinder vi ofte glemmer eller ikke helt vet hvordan vi skal trene på. Ved å gi hunden de rette forutsetningene, samt tid og ro til å evaluere hoppet selv i separate øvelser, kan vi redusere riv, få bedre fart og svinger og forebygge skader. Selv med konsekvent og godt timet føring og rett opplæring i hoppteknikk, vil konkurranser og trening med føring og full fart kunne bryte ned hoppteknikken. Mange hunder har en tendens til å bli flate over hoppet og tunge i fronten når fart og føring legges på. Derfor blir vi aldri helt ferdige med hoppteknikk og andre triks og øvelser som oppmuntrer hunden til å legge vekten bakover. Etter en konkurransehelg bør vi rebalansere hunden ved å gå gjennom grunnøvelsene.