Det blir så tydelig for meg hvor lett vi har for å undervurdere hundenes kapasitet og stagnere i treningen nå som  jeg har begynt å trene en ny valp. Pi-geni har gjort det helt klart for meg at engelsk setter må være blant de smarteste hunderasene. Pelle har nok rett når han sier at setteren lurte oss godt da den fikk oss til å tro at den er dum. Gang på gang blir jeg overrasket over hvor effektivt det er med bra trening.
For meg er bra trening:
1) At vi lar hunden bruke hodet sitt. Tenk over hva du forsøker å lære hunden for hver repetisjon. Hvilken atferd forsterkes/straffes? Evaluer effekten av det du gjør. Hunden har verken bedt om å bo hos deg, om å gå fot på tur eller om å bli din nye prøvehund. Hva tjener hunden på å gjøre rett? Eller ”Make it worthwhile for the animal to play our silly little games” som Bob Bailey sier.
2) Gi hunden et valg!  Denne henger sammen med første punkt. La hunden bruke hodet. Det er helt ok at hunden velger feil iblant. Styr konsekvensene istedet for å styre hunden.
3) Susan har en fin modell som hjelper oss med å sette gode kriterier. I starten skal det være veldig lett å gjøre rett, men ikke helt umulig å gjøre feil. På det midterste stadiet er det omtrent like lett å velge rett som å gjøre feil, og på det siste stadiet er det svært lett å velge feil, og temmelig vanskelig å gjøre rett. Likevel er sannsynligheten stor for at hunden lykkes fordi vi har forberedt den godt.  Hvor lett er det ikke å stagnere på trinn 1 og deretter rive seg i håret eller bli forbanna når ikke hunden funker på nivå 3??
4) For å komme til trinn 3 så må vi våge å utfordre hunden. Og gjør det tidlig! Ha tro på at hunden kan! Ikke la treningen bli forutsigbar, men varier deg så mye som mulig. Det er ikke de store variasjonene, men de små som endres for hver repetisjon som gir hunden forståelsen.
5) Ha en plan B. Hva gjør du om det blir feil? Hvordan kan du styre konsekvensene av hundens valg? Hva koster det å gjøre feil?