Veldig morsomt at det er så mange som er interessert i shaping og at det ble så mye diskusjon omkring emnet.
Når jeg leser alle kommentarene, så er det en ting som slår meg: Folk gjør alt så mye vanskeligere enn det det er! Selvsagt vil vi ikke at hunden er for het, for frustrert eller for passiv. Men når treneren bruker så mye energi på å være redd for hva hunden tenker og føler, så tror jeg at man glemmer bort hele poenget med shaping. Det kommer sjelden noe konstruktivt ut av å gå inn i hodet på hunden (bortsett fra litt trivelig sladder på lørdagskvelden kanskje). Bruker man for mye energi på å være redd for at hunden har uønskede følelser, så er det lett å ubevisst forsterke atferder vi ikke vil ha ved å hjelpe hunden, flytte på seg, senke kriteriene etc. Observer hundens atferd og forsterk det du liker istedet.

Tenk på shaping som tigging. Gjør det enkelt. Slutt med å tigge om atferder fra hunden. Lær hunden å tigge. Det er noe av det beste man kan lære hunden. Når hunden har blitt skikkelig flink til å tigge, kan du lære den å tigge på rett måte for å få det den vil. Lær den å tigge aktivt og passivt. Lær den å tigge lenge. Lær den å virkelig anstrenge seg. Sett tiggingen i system. Og vips har du en hund som jobber beinhardt om å få jobbe for deg, istedet for at du ber hunden om å jobbe.  Jeg har aldri hørt om noen som har mislyktes med å lære en hund å tigge.