En tidlig torsdag i oktober kjørte Pogue og jeg til Norrtälje for å debutere på jaktprøve. Jaktprøve for spaniel foregår som praktisk jakt; hundene skal søke opp og støkke vilt, som en av to skyttere skal felle dersom avstand og sikkerhet tillater det. Til slutt prøves hundene også i arbeidet etter skuddet, nemlig apportering. Jeg har startet på mange jaktprøver med stående hund, og jaktet med spaniel, men spanielprøve var ganske nytt. Derfor var det ganske spennende å høre hva en dommer skulle si om vårt jaktlige samspill.

Pogue hadde et ganske sent startnummer, så vi fikk gå en god stund i partiet før det ble vår tur. Pogue syntes det var veldig spennende med fløyting, oppflukter og skudd, men roet seg fort ned og la seg til og med ned for å hvile mens vi ventet på vår tur. Det var nesten så jeg ikke trodde at han skulle være klar for jakt da det ble vår tur. Men den gang ei, da jeg koblet løs og ba han om å søke, så gikk han med stor fart og avsøkte tett spanielterreng med høy intensitet. Det er ikke uvanlig at hundene lærer seg én atferd på prøve og en annen på trening/jakt, så derfor førte jeg han litt kortere enn han kunne ha gått med tanke på fremtidige prøver og jakt. En spaniel som går utenfor haglehold er nemlig ikke noe særlig å ha med seg på jakt. Pogue lød alle signaler, og jeg snudde han nok bort fra en og annen fasan som lå gjemt. Men vi fikk gå lenge, og til slutt støkket han ei rugde i granskogen. Sikten var litt dårlig, så det ble ingen felling. I slike tilfeller prøves hundene i kastapport av en fugl som har blitt felt tidligere under prøven. Det hadde begynt å bli varmt i været og Pogue begynte å bli sliten av hard jakting i tett terreng. Men han gjorde et bra apportarbeid og ble premiert med 1. premie i nybegynnerklassen. Jeg er veldig fornøyd med denne samarbeidsvillige og kloke hunden som stiller opp med logrende hale på alle aktiviteter. Nå er han premiert i 4 ulike grener; jakt, rundering, agility og lydighet.

Bilde fra trening tidligere i høst.