Pogue, også kalt Melkesnuff, er en trivelig fyr. Ekstremt lettlært, snill og har fort slått seg til ro i heimen og funnet seg til rette i flokken. Planen er at Pogue skal jage og på sikt bli agilityhund. Men først skal vi trene inn en del lydighet også. Han har så masse heftige bevegelser som kan bli veldig flashige i lydigheten. Som jakthund virker han enkel og snill (sammenliknet med sin langørede ”søster” da hun var i samme alder) så vi har ikke stresset med de ferdighetene bortsett fra å lete litt etter tennisballer. Den spontane apporteringslysten finnes der iaf.

Hittil har vi startet med en del grunnleggende ferdigheter for å gjøre han ”treningsbar”. Feks avlevering av baller, mye lek, litt innkalling og å gå ved siden uten å bytte side hele tiden. Tror cockere har et slags blindbytte-gen i seg. Igår fikk han vise supereffektiv innlæring av klossen på kurs. Han hadde aldri sett en kloss før, men hadde lært seg litt burleker og frisignal fra før. Det var 5 godbiter, liten lekpause, 5 godbiter til og vips kunne ha stille seg på klossen med frambeina og vente på fri. Litt lek igjen og så hoppet han opp i armene mine og økten var ferdig.

Det er første gangen jeg kjøper en utrent hund ved 5 mnd alder og det har vært helt uproblematisk. Føler ikke jeg har gått glipp av noe (bortsett fra litt søvnløse netter og bæsj på gulvet). Første to dagene oppørte han seg litt som en 8 uker valp som ikke fatter mine signaler. Men det har gått kjempefort å kjøre han inn i våre rutiner og han har tilpasset seg lynraskt. Kanskje det støtter påstanden min om at bra hunder ikke er så avhengige av overdreven sosialisering og tidlig miljøtrening? Spesielt med cockere som vanligvis er veldig sosiale og miljøsterke så var jeg ikke det minste bekymret. Hadde han feks vært en border collie så hadde nok saken vært en annen…