Jeg har hatt problemer i runderingen med feilmeldinger og har jobbet med ulike løsninger på dette problemet som jeg tenkte jeg skulle dele med meg her. Like før konkurransedebuten i mai kom Pogue på at han kunne ta bittet etter noen meter og fortsette å søke med den i munnen. Er man cocker så er man bare lykkelig når man har noe å bære på…

Vi har kjørt følgende tiltak for å løse det:

1) Først kjørte vi mye direkte belønning for at han skulle ”glemme” fastbittet og bli skikkelig optimistisk på belønningen. Til å begynne med heiste jeg opp bittet slik at han ikke kunne ta det, men jeg foretrekker trening der hunden faktisk kan velge. Dette gir meg også ekte svar på hva hunden har lært, istedet for å ”lure” den. Jeg testet at han fortsatt kunne melde både med fastbitt og løsbitt innimellom, ca 5% av repetisjonene.

2) Vi har kjørt noen økter med figurantene nærme midtlinja slik at jeg kunne se de. Vi varierte mellom direkte belønning, løsbitt og fastbitt avhengig av hvor raskt han tok bittet i forrige repetisjon. Helst vil jeg at han kommer fram til figuranten, sjekker om det blir belønning med en gang og deretter tar fastbittet. Hvis hunden tar bittet veldig raskt eller ennå verre tar det på avstand, blir det mer direkte belønning. Figuranten kan med fordel vente passivt 1-3 sekunder før belønningen starter for å belønne at hunden avventer uten å melde med hunder som er veldig raske med å ta bittet.

3) I blant har figurantene belønnet litt først med noen godbiter før de igjen blir passive og har latt hunden ta fastbittet. Dette har ikke påvirket meldingen negativt og han hadde tydelig forståelse for at passiv figurant betyr at han skal ta bittet.

4) Etter noen økter med mye direkte belønning har jeg lagt inn gradvis flere tomslag. Jeg tror at hunden ikke kan meldingen ordentlig så lenge det er funn på alle slag. Selv om den kan ta bittet når den finner figurant, så betyr det ikke automatisk at den kan la være å ta bittet på tomslag. Rett og slett stimuluskontroll. Jeg har baklengskjedet meldingen, dvs at hunden rett og slett jobber for å få belønningen hos figuranten og bare kommer inn med bittet til meg for å få lov til å påvise og aldri får belønning fra meg for å komme inn med bittet. Derimot kan han få en stor belønning hos meg når han kommer inn uten bittet.

Jeg har kombinert dette med 2) men med figurantene langt ute. Jeg har også lagt opp denne treningen så konkurransemessig som mulig og testet han i ulike situasjoner som f.eks. tomslag på første slag, tomslag etter å ha kjørt melding med fastbitt, tomslag etter melding med fastbitt der han ikke har fått belønning hos figuranten, men transportert den konkurransemessig inn til midtlinja osv. Jeg har aldri latt han ta fastbittet to ganger etter hverandre, men heller kjørt direkte belønning etter en melding.

Punkt 1-4 har hatt god effekt og han sluttet å feilmelde ”bare for at bittet er der”. Likevel ville jeg ta meg god tid før neste konkurranse for å være på den sikre siden. Vi gikk en konkurranse til for 1 måned siden og da kunne han gå 5 tomslag uten å feilmelde, men dessverre misset vi en figurant.

Etter konkurransen kom imidlertid problemet tilbake i en mildere form, nå kunne han melde på tomme ”seter” der hunden før hadde hatt en figurant. Det minnet meg om at man ikke skal tro at hunden virkelig kan det godt nok etter at man har presset grensene av hva hunden klarer. Det nye problemet er lettere å jobbe med og nå kjørte vi to nye strategier:

5) Vi satte opp 3 kasser eller tildekte komposthager med ca 5 meter avstand mellom dem. Jeg plasserte en figurant i den ene og kjørte med løsbitt. Kassen var delvis åpen slik at han måtte gå inn for å hente det. Så flyttet jeg figuranten mellom kassene. Dette løste Pogue fint og sjekket de tomme kassene uten å melde og kontrollerte nøye om det var en figurant der før han meldte. En gang tok han fastbittet når han hadde kontrollert at det var figurant der, men ikke fant åpningen inn. Dette syns jeg er helt ok.

6) Jeg har latt Pogue gå med fastbittet på seg store deler av døgnet så lenge han var under tilsyn. Spesielt i situasjoner der han girer seg opp, feks om jeg kommer inn i rommet eller når det er foringstid, kunne han ta bittet. Da tok jeg bittet ut og han fikk sitte i valpehagen sammen med Win som ”straff”.

Pogue og jeg har idag konkurrert i appellklass rundering på vestkysten der gubbene er gode og brukskonkurransene er velarrangerte. Nå fikk vi se om tiltakene har vært effektive.

Konkurransen begynte med runderingen om morgenen. Vi hadde trukket start nr 2 og Pogue fikk springe litt løs og jeg kastet ball litt ball med han sånn at han kunne få ut litt overskuddsenergi. (Risken for feilmelding har vært størst på første slaget når han er litt ekstra ivrig.)
Det var en fin løype som var litt kupert, med et underlag som var lett å springe på. Dagens dommere Ove Järvholm og Sverker Lindblad. Jeg begynte å sende til høyre og han gjorde et stort slag. Jeg hadde is i magen, sto stille ved starten, hold kjeft og lot han jobbe. Han kom tilbake inn til midtlinja drøyt 30 meter lenger framme og jeg kalte inn og sendte ut igjen til venstre hjørne. Første funn på venstre side, bra melding og skikkelig sug på påvisningen (baklengskjeding av meldingen is da shit!). Bra transport inn og neste slag på høyre side, nytt funn med bra påvisning. Poeng 9,5-10. Trekk for litt stort første slag. Raskt og effektivt og ingen feilmeldinger.

Deretter var det lydighet. Også her gjorde han alt bra, men jeg sto over gå foran i line fordi jeg har vært lat og ikke giddet å gjøre den ferdig for konkurranse. Derimot skulle jeg ønske ennå mer trykk og fart i konkurransemessige situasjoner, så det får vi prioritere framover.
Etter lydigheten var det fellesdekk og budføring. Full pott på begge deler. Sum spesialen 88,25 av 90, totalt 283,25 av 320 (uten gå foran i line, koeff 2). Opprykk og seier, dyktig cocker! Takk til runderingsgjengen på ÖBK som følger alle norske instruksjoner til punkt og prikke, kaster ball og mater supercockeren med Vom og hundemat i skogen!

Idag var Pogue bra på alt og viktigst av alt så gjorde han alt rett samme dag. Jeg var fornøyd med vår opplading og våre rutiner før programmets ulike deler, men har også fått noen nye ideer til forbedring.

Nå blir det Pogues favorittøvelse, nemlig kryp, skuddtrening og fart fart fart som står på programmet. Og å utvikle runderingen videre med flere tomslag. Men jeg må minne meg selv om at jeg aldri må tro at feilmeldingsproblemet er helt borte hos en apporterende hund som tidligere har hatt problemer. Jeg skal gjøre mitt beste for å fortsette å forebygge og skal prøve å være smartere enn en cocker. Lettere sagt enn gjort…