I helgen hadde vi invitert Maria til Son for to intensive dager med konkurranselydighet. Jeg deltok med Pavlov og det var veldig inspirerende å gå kurs igjen. Jeg har prioritert fuglehundene de siste månedene, men en hel helg med en gjeng trivelige og dyktige mennesker og meget kunnskapsrik instruktør gir virkelig mersmak. Å trene sammen med folk som trener på samme måte og verdsetter bra hundetrening er uvurderlig. Så takk til hele gjengen og spesielt Maria for en kjempebra helg. Vi håper på å sette opp et nytt kurs med Maria i løpet av 2009.

Med Pavlov kjørte vi først en kort fri ved fot, hoppapport og neseprøve konkurransemessig. Jeg belønnet for rett opptak. Det er fint å starte med en liten sjekk på at neseprøven fungerer under konkurranselike forhold og ikke minst etter en apportering som ikke belønnes.

I de neste øktene kjørte vi å bli ropt inn på banen og jobbet med overganger mellom øvelsene. Pavlov skulle søke kontakt og følge frivillig ved siden uten kommando eller andre hjelpere under forflytningen mellom avslutningen på forrige øvelse og til vi stilte opp ved neste punkt. Dette må vi kjøre mye i ulike miljøer. Slike detaljer som ikke engang bedømmes er helt avgjørende for hundens opplevelse og min egen trygghet på banen.

Senere kjørte vi samme øvelse som over, men jobbet med Pavlovs desidert svakeste punkt. At jeg leverer fra meg apporten og går for å stille opp ved neste punkt. Han slipper kommandanten lettere og lettere med blikket, men her har vi en jobb å gjøre. Og det er også viktig at han kan slippe apporten med blikket like lett etter en sekvens med flere øvelser etter hverandre.

Til slutt kjørte vi litt detaljer i øvelsene innkalling med stå og dekk og metallapportering. Jeg har latt kriteriene skli litt på stå-atferden når jeg kjører uten target. Og jeg må rett og slett ta opp igjen treningen av denne øvelsen.  Med metallen trente vi opptak etter min ”avlæring av apportering”-modell. Jeg klikker og belønner like før han er fremme ved apporten og vil helst at han avbryter opptaket og kommer inn i belønning uten å ta med seg apporten. Dette hjelper på opptakene ved at han setter bremsene på, legger vekten bakover og får et rent opptak uten labber på apporten. Etter noen repetisjoner der jeg avbryter han med belønning, lar jeg han fullføre apporteringen og håper at oppbremsingen sitter igjen.