Justine Davenport skrev et veldig interessant blogginnlegg. Det er nok slett ikke uvanlig at vi belønner hunden for det som er enkelt, men når hundens mislykkes når det blir vanskeligere, går vi tilbake og belønner hunden for det som er enklere. Er det ikke det man har lært? ”Går dårlig, senk kriteriene?”

Men hva er det egentlig vi lærer hunden da? I enkle situasjoner så gjør hunden rett, når situasjonen endrer seg (det blir vanskeligere) og hunden gjør feil, går vi tilbake til det enkle og belønner. Likevel forventer vi at hunden skal kunne utføre atferden i vanskelige situasjoner.

Får vi ikke fremgang i treningen, må vi analysere hundens atferd, hvilken situasjon  hunden utfører atferden og hvilke konsekvenser atferden får. Om belønningene virkelig er bra nok (hunden virkelig tjener på å gjøre rett), får vi også tenke over hva det koster å gjøre feil? Kan det hende at det å gjøre feil fører til en snarvei til neste belønning?  Dette gjelder i stor grad ”billige” atferder som hunden har lett for å utføre (feks bjeffe på andre hunder som springer agility, dra i båndet etc), men også når vi jobber med utholdenhetstrening. Har du satt et kriterium, så skal hunden oppfylle kriteriet før den får sin belønning. Lærer vi hunden å gjøre rett så lenge det er enkelt, men gi opp eller gjøre feil når det blir vanskelig gjennom å belønne for det som er enkelt igjen, er det kanskje ikke så rart om vi ikke kommer videre? Husk Bob Baileys kloke ord.

Et praktisk eksempel kan være når vi strekker tiden på fellesdekken. Etter 30 sekunder blir hunden urolig. Vi går tilbake og legger hunden på nytt og belønner for at den la seg ned raskt. Og så lurer vi på hvorfor vi ikke får hunden til å ligge 30 sekunder…

Eller når vi vil lære hunden forskjellen på stå, sitt og ligg under marsj. Hver for seg fungerer det bra. Men når vi kjører hele mannekengen (sv: dumruta) så fungerer ikke sitten. I hvilken situasjon er det da vi belønner hunden for å sette seg under marsj? Har hunden lært å sette seg etter å ha gått fot, gjort stå under marsj og så gjøre sitt under marsj uten belønninger underveis?

Eller om vi kjører Susan Garretts 2×2-metode for slalåm. Hva lærer hunden om vi går tilbake til å belønne de lette inngangene etter at hunden har mislykkes med de vanskelige?