SV Alot er nå 8 måneder og har vært med som ”praktikant” på både skogsfugl- og rypejakt. Hun har utviklet seg fint, begynt å jakte bevisst og jaktlysten begynner å våkne mer og mer. Jeg liker å lære hunden de grunnleggende tingene som avstandssitt, innkalling og apportering før jeg tar de med på jakt. I tillegg er det en fordel at hunden tar fast stand, noe som Alot gjør på tamfugl (med tamfugl mener jeg både due og rapphøns/fasan). Samtidig er det litt annerledes å ta stand for vill fugl (rype og skogsfugl) fordi disse artene oppfører seg annerledes. Blant annet er terrenget og dermed vindforholdene mindre forutsigbare i skogen og på fjellet og fuglene kan være mer sky sånn at hunden må ta stand på lenger avstand. Derfor overdriver jeg ikke treningen på rapphøns, men lærer hunden den grunnleggende lydigheten og lar den deretter skaffe seg verdifull erfaring i skog og fjell.

Nivået på lydigheten og jaktlyst utvikler seg ofte i etapper, men min ambisjon er å holde en god balanse mellom disse under unghundens oppvekst. Hvis man trener mye lydighet i fjellet eller skogen (tørrtrener innkalling og sitt) kan du hemme hunden i søket sitt sånn at den ikke slipper seg helt løs. Derfor sier jeg minst mulig til hunden i fjell og skog før den virkelig søker bevisst og fart og søksbredde er på plass.

En ting jeg har gjort annerledes i treningen sammenlignet med mine tidligere fuglehunder, er å lære henne å sette seg i skuddet. I den perfekte verden så skyter du på sitt, enten at hunden setter seg selv når fuglen går eller at setter seg på kommando eller fløyte. Er du på jakt med unghund, så er det ikke alltid slik virkeligheten ser ut. Da er det suverent om hunden setter seg i skuddet. Dette har være det beste jeg har lært henne – hun satte seg ned på alle skudd! Det gjør at jeg kan konsentrere meg om jakta og at hunden fikser sin del av oppgaven selv.

Å lære inn at skudd betyr sitt gikk utrolig fort. Da hun var yngre valp klappet jeg i hendene istedet for å skyte inntil jeg var sikker på at hun ikke skulle bli skremt av skuddet. Her kommer en liten film av innlæringen:

Som alltid går jeg opp til hunden og tar fysisk kontakt med den før jeg løser den ut for å enten utrede eller apportere. Jeg bryter atferdskjeden etter sitten for å unngå for sterke forventninger om apportering, og jeg begrenser antallet apporter før forventningen blir for stor.

Alot fikk apportere noen fugler, derav noen i situasjoner der hun selv var involvert, og iblant fikk hun gjøre rene apportsøk. Jeg har lært henne å komme tilbake og levere i min hånd, hvilket hun håndterte helt utmerket.

Avlevering til handa

En avgjørende ting for å lykkes enten med grunndressuren for fuglehunder eller med hverdagslydigheten, er at hunden lærer å engasjere seg i én atferd av gangen og gjøre denne ordentlig, og ikke bytte atferd på eget initiativ før jeg gir beskjed om det. Min klare oppfatning er at hunder gjør det vi har lært dem så lenge vi har forklart hva vi vil på en tydelig måte.

Alt dette, inkludert å plukke opp og levere i handa og avstandssitt kan du lære om på onlinekurset Samarbeid og kontroll som starter den 19. oktober. Uansett om du har fuglehund eller andre raser og ønsker å få et bedre samarbeid og bedre kontroll i hverdagen eller konkurranseringen så passer dette kurset perfekt. Klikk på lenken for å lese mer.