Den siste uken har jeg og Pavlov tatt tak i fremadsendingen. Den første utfordringen er selvsagt å gå sakte (skritt/pass) over lengre strekninger. Vi startet med å stå stille foran meg (front mot front), deretter har jeg gått bak han og klikket og kastet belønning fremover når han fokuserer fremover. Det gikk ganske fort. Deretter begynte jeg å shape frem gåingen, bokstavelig talt steg for steg. I begynnelsen var han så dyktig på å stå at det satt litt langt inne, men det kom seg fort. Vi har jo kjørt litt gå foran i line med bånd på tidligere. Nå begynner han å gå straks jeg går bak han. Det har blitt ganske mye feiling for trav når jeg strekker tiden, men det kom seg i løpet av dagens økt. Nå kunne han gå mellom 10 og 15 skritt. For å strekke tiden mellom belønningene uten å få tempoøkning har jeg gjort flere saker.
1) Kommandert stå når han går fint, gått opp til han for å belønne. Han snur iblant på hodet når jeg sier stå, det er ikke helt bra. Skulle jo ønske han sto stille med hele kroppen og blikket i fartsretningen.
2) Jeg har fortsatt å gå mot han etter at han har fått belønning og belønnet på nytt når han fortsetter å gå. Dermed bryter vi den rutinen med at jeg stiller seg opp foran meg før vi begynner å gå og det blir lettere å få mer lengde på det. En annen forkunnskap til dette er at vi har shapet han til å snu seg og begynne å gå fra at han står stille vendt mot meg. Dette er ikke helt lett, det er fort gjort å både få for høyt tempo og skev start, men det hjelper på forståelsen og ikke minst bra når jeg skal sette sammen tempovekslingen fra galopp til sakte.
3) Jeg har også testet hva som skjer om jeg bare fortsetter når han begynner å trave. Det er ikke noe jeg vil fortsette med i fare for at det bygger seg inn i kjeden, men de gangene han har begynt å trave og så gått ned i skritt igjen, har jeg belønnet det. Tanken var å forklare han at det handler om gangart, ikke bare om retning.
En annen utfordring er at han skrår litt ut til venstre. Er det noen andre måter å løse det på enn å være konsekvent med å avbryte? Om jeg går rett bak han, så er det lettere. Om jeg har han ved min venstre side, har han lettere for å skli ut. I tillegg er selvfølgelig belønningsplasseringen veldig viktig her, både for retning, men også for tempo. Det blir nok lettere å unngå trav om jeg kaster på han, ikke foran, slik at han må øke tempo etter klikket for å fange godbiten.
Vi kjørte også noen fremadsendinger til target på ca 12 meter. Etter 2-3 forsøk så tok jeg bort target og han kunne finne igjen punktet med ca+/- 1 meter. Vi får jo se om 12 meter er passelig. Han kommer nok til å bli litt ettertenksom i galoppen ut, så det blir nok ikke den mest eksplosive utgangen, men jeg foretrekker det foran galopp hele veien:)
Innkallingen mens jeg går mot han blir nok ikke noe større problem, han er ikke den mest følsomme border collien.
Når det gjelder lydighetslydigheten, så har vi begynt å lære inn sending til kjegle for alvor. Jeg har testet eliteruta noen ganger og han kan jo springe rett frem på kommando og stå, men nå vil jeg lære han en oppgave ute ved kjeglen, nemlig å stå helt stille på baksiden med kjegla mellom bena. Jeg varierte mellom å belønne med sende til ruta og belønne med godbiter i posisjon. Fri-signalet er veldig bra å ha her, sånn at hunden står stødig. Det hele minner jo ganske mye om burlekene, så treningen blir veldig enkel. Spring ut til et nytt punkt og hold posisjonen til ”fri”. Han hadde ganske lett for å skille mellom å gå sakte og fremadsending til kjegle.
Vi har også tatt opp igjen apportering med dirigering. Vi startet med litt trening på å reagere på håndtegn. Jeg gir tegnet (sammen med ”fri”, ellers ble han stående) og kastet ballen ut til rett side når han snur på hodet i rett retning. Deretter la jeg ut 3 skåler i konkurransemessig avstand og la godbit i den første og latet som om jeg ladet de andre to. Så stilte jeg han opp foran skålene med front mot meg og ga håndtegn sammen med værsågod. Det gikk veldig bra og var 100% på høyre og venstre. Etter noen rep. la jeg en apport i midten og han viste ingen interesse for denne. Bra:) Jeg kommer nok til å legge vekt på dirigeringen uten apporter en stund, men det er bra at han kan ignorere den midterste apporten fra starten. Han er flink til å ta håndtegnene. Jeg tenkte også å trene inn at han bare får se på den første apporten som legges ut og deretter ta kontakt med meg gjennom å belønne han for å se på den første og øke tiden før belønning når han selv tar kontakt etter at den første er lagt ut.
Neste utfordring blir å sende ut til kjegle når det ligger apporter foran, det får vi kjøre når han er skikkelig bra på atferden ved kjegla og når jeg får kjørt med medhjelper.
Forrige uke har vi kjørt en del mannekeng og det virker som om stimuluskontrollen sitter bra. Jeg har som regel belønnet hvert delmoment, men likevel kjørt øvelsen i rett rekkefølge. Dette er nok en øvelse som er veldig grei å baklengskjede for å få sikkerhet i øvelsen.
Vi har også kjørt litt mer shaping av forskjellige triks. Jeg opplever at det er veldig nyttig for å utvikle seg selv og hunden i shaping, hunden lærer å veksle mellom ulike atferder, de lærer å ta informasjon fra klikket når det gjelder små bevegelser og de for bra kroppskontroll. Pavlov kan sitte bamse, men sitter med frambena veldig lavt. Det har ikke vært noe særlig bevegelse å fange mens han sitter der. Derfor tenkte jeg å lære han å bevege labbene på en annen måte. Først testa jeg med target, først flatt på bakken og så lenger opp. Men med en gang targeten kommer i vertikal stilling, så forsøker han seg med nesedytter i stedet. Derfor har vi eksperimentert med andre fremgangsmåter. Jeg shapet frem å rulle rundt og å ligge stille på siden og på ryggen. Mens han lå på siden fikk jeg frem en gravebevegelse og tenkte å bruke den mens han sitter bamse. Da han kunne strekke ut den ene labben fremover mens ha lå på siden, ville jeg ha i gang begge labbene. Det gikk ganske fort. Så testa jeg mens han satt bamse og nå fikk jeg bevegelse i frambena! Det er artig å se hva ulike hunder har lett for å tilby og eksperimentere litt i shapingen. Hvis ikke treningen går fremover, så er det alltid en annen vei til samme bevegelse.
