Alle lurer på hvordan man skal lære hunden å apportere eller øke hundens driv, fart og motivasjon i øvelsen. Jeg har derimot brukt de siste treningene til å forsøke å avlære Pavlov å apportere. Jeg har ikke lykkes ennå…

Pavlov er nemlig den typen hund som elsker apporter. Da han var 10 uker gammel og vi øvde på å plukke opp sporpinner i gresset, plukket han fint to ganger, reagerte på klikket og byttet med enten saftige godbiter eller lek med fille. Tredje gangen derimot titta han på meg da han hørte klikket og deretter stakk han full frat i motsatt retning. Riktignok har vi ikke dette problemet lenger, men det sier litt om hans forhold til gjenstander generelt. Apporter er ofte morsommere enn vanlige belønninger.

I klasse 1 måtte jeg jobbe litt for å få han til å slutte å tenke på apporten etter at den øvelsen var ferdig og vi skulle videre til hoppet. I klasse 2 skal vi til og med kaste apporten og deretter gjøre to nye øvelser før belønnningen kommer helt til slutt. Bortsett fra at Pavlov har problemer med å slippe apporten mentalt etter at øvelsen er ferdig, så griper han apportene med alldeles for mye vekt på forparten.

For å løse to problemer i ett, kom jeg på min nye plan: Jeg skal forsøke å avlære apporten. (”Avlære” – hva er det for et ord egentlig? Hvor kommer det ifra? Kan man virkelig ”avlære” noe? Vel, vi kan øke og minske sannsynligheten for atferder, men vi kan ikke skrive om eller slette historien. ”Avlære” er altså et veldig dumt ord.) Uansett, målsetningen med min nye plan er altså å få Pavlov til å slutte å apportere. Ikke helt da, men litt. Når vi shaper atferder i bevegelse, så gjelder det å passe seg for å klikke på akkurat samme punkt flere ganger etter hverandre. Da er det lett å få en hund som stopper opp i bevegelsen og lurer på om ikke den kan få en belønning for det. Dette er hva jeg er ute etter. Jeg la ned apporten på kort avstand (1/2 meter). Når han startet for å ta den, klikket jeg og bød inn til belønning hos meg. Som oftest bråsnur han og tar belønningen hos meg, men innimellom må han bare fortsette fremover og ta meg seg apporten inn til meg. Særlig når vi øker avstanden. I begynnelsen klikket jeg når han akkurat hadde startet, men etter hvert kunne jeg klikke og avbryte apporteringen like før han skulle til å gripe. Nå fikk jeg en hund som bremser opp like før opptaket og legger vekten bakover. Og jeg har fått en hund som så småningom synes at kamplek iblant er morsommere enn å apportere:)

Noen gamle bilder. Iblant er leker bedre enn apporter.

Men hva om jeg ikke klikker da? Jo, da kommer han fint inn til siden og holder fast til jeg sier ”takk”;)