N S LCH Kimuras World War III ”Pia” 15.08.97-24.07.08

Pia sovnet stille inn idag og slipper dermed å plages mer av kreften som hadde satt seg i beinvevet i bekkenet. Hun fikk først malignt melanom i en tå som ble amputert for i 2006 og fikk mot alle odds 2,5 år til som sprek og frisk gammel dame. Nå kom kreften derimot tilbake og hun fikk slippe før hun ble altfor dårlig. Det er alltid en veldig trist og tung avgjørelse, men samtidig er det en del av ansvaret som hviler på menneskene når vi anskaffer husdyr.

Her kommer noen bilder til minne om den flotte rottweileren som alltid har stilt opp og gjort sitt beste i lydighetsringen. Hun har lært meg masse om  klikkertrening til lydighet, spor og rundering, og ikke minst hvor effektiv positiv forsterkning er i treningen av hunder med masse integritet.

Spesielt godt husker jeg sesongen 2005 der Pia lærte meg at bra hundetrening gir resultater, uansett alle dumheter og slurv som vi har gjort i tidligere trening. På to stevner i løpet av en uke ble hun norsk og svensk lydighetschampion og klubbmester i rottweilerklubben i eliteklassen.

Tusen takk for 11 fine år!

Pi HD A

 

 

Idag fikk vi diagnosen: Pi har A-hofter:) Ikke overraskende siden samtlige kullsøsken også har A-hofter.

Forøvrig bedriver vi for det meste fysisk trening for tiden. Pax begynner å komme i storform og Pi er ikke langt etter. Nå ser vi frem til at båndtvangen er over slik at vi kan komme oss til fjells igjen. Det er travle dager for tiden og det blir herlig med 2 uker jaktferie i september. Vi gleder oss!

Thomas helgetips

1) Tren hunden din fysisk!
Nå i sommervarmen passer det perfekt med svømming. Husk at svømming er veldig effektiv trening, så det holder lenge med ca 3 minutter til å begynne med. På åpne vann og med hunder som ligger dårlig i vannet er det smart med svømmevest. Selv trener jeg hundene daglig i svømmebassenget i hagen. Et basseng på ca 5 m i diameter og ca 1 meter dypt koster ikke all verden og er en utmerket investering i styrke, kondisjon og nedkjøling. Pax har lagt på seg 2 kg! og man kan tydelig se økning i muskelmassen etter at vi begynte svømmetreningen for ca 1 mnd siden. I tillegg sykler vi annen hver dag, men vær forsiktig i varmen. Vi har ikke reist ut før etter kl 23 de siste gangene.

2) Klikkertren din hund!
Les Silvia Trkmans treningstips, bli inspirert og gå ut og tren.
”Don’t ask them for a favour to work with you. Make them ask you for a favour to work with them.”
Les også Maria Yttermyrs velskrevne innlegg.
Og så går du ut med hunden og omsetter teori til praksis!

3) Og så litt underholdning til slutt:

Avlæring av apportering

Alle lurer på hvordan man skal lære hunden å apportere eller øke hundens driv, fart og motivasjon i øvelsen. Jeg har derimot brukt de siste treningene til å forsøke å avlære Pavlov å apportere. Jeg har ikke lykkes ennå…

Pavlov er nemlig den typen hund som elsker apporter. Da han var 10 uker gammel og vi øvde på å plukke opp sporpinner i gresset, plukket han fint to ganger, reagerte på klikket og byttet med enten saftige godbiter eller lek med fille. Tredje gangen derimot titta han på meg da han hørte klikket og deretter stakk han full frat i motsatt retning. Riktignok har vi ikke dette problemet lenger, men det sier litt om hans forhold til gjenstander generelt. Apporter er ofte morsommere enn vanlige belønninger.

I klasse 1 måtte jeg jobbe litt for å få han til å slutte å tenke på apporten etter at den øvelsen var ferdig og vi skulle videre til hoppet. I klasse 2 skal vi til og med kaste apporten og deretter gjøre to nye øvelser før belønnningen kommer helt til slutt. Bortsett fra at Pavlov har problemer med å slippe apporten mentalt etter at øvelsen er ferdig, så griper han apportene med alldeles for mye vekt på forparten.

For å løse to problemer i ett, kom jeg på min nye plan: Jeg skal forsøke å avlære apporten. (”Avlære” – hva er det for et ord egentlig? Hvor kommer det ifra? Kan man virkelig ”avlære” noe? Vel, vi kan øke og minske sannsynligheten for atferder, men vi kan ikke skrive om eller slette historien. ”Avlære” er altså et veldig dumt ord.) Uansett, målsetningen med min nye plan er altså å få Pavlov til å slutte å apportere. Ikke helt da, men litt. Når vi shaper atferder i bevegelse, så gjelder det å passe seg for å klikke på akkurat samme punkt flere ganger etter hverandre. Da er det lett å få en hund som stopper opp i bevegelsen og lurer på om ikke den kan få en belønning for det. Dette er hva jeg er ute etter. Jeg la ned apporten på kort avstand (1/2 meter). Når han startet for å ta den, klikket jeg og bød inn til belønning hos meg. Som oftest bråsnur han og tar belønningen hos meg, men innimellom må han bare fortsette fremover og ta meg seg apporten inn til meg. Særlig når vi øker avstanden. I begynnelsen klikket jeg når han akkurat hadde startet, men etter hvert kunne jeg klikke og avbryte apporteringen like før han skulle til å gripe. Nå fikk jeg en hund som bremser opp like før opptaket og legger vekten bakover. Og jeg har fått en hund som så småningom synes at kamplek iblant er morsommere enn å apportere:)

Noen gamle bilder. Iblant er leker bedre enn apporter.

 

 

Men hva om jeg ikke klikker da? Jo, da kommer han fint inn til siden og holder fast til jeg sier ”takk”;)

Påskefjellet

Pax, Pi, Pavlov, Pia og jeg dro til fjells i påska. Alltid like trivelig å bo hos Lise og Øyvind med familie. Det ble snørekjøring, trugeturer, sledeturer og ikke minst så vi ryper i 100-talls. Strihårene imponerte stort med sin viltfinnerevne, jaktvett og totalt iskalde holdning til oppflukter, uansett om det var flokker på over 50 fugl eller enkeltfugl etter presis reis. Lille setteren fikk også oppdage meningen med livet, fikk økende format og intensitet og viste beherskelse i oppflukt. Denne gjengen kommer til å gi oss fantastiske opplevelser i september. Jeg gleder meg!