Les og skriv på oppropet.
Nei til båndtvang hele året i Oslo
Svara
Författararkiv: Thomas
Fremadsendingsfilm
Her kommer en film fra fremadsendingstreningen med Pavlov. Han begynner å fatte poenget med å gå i passgang. Og vi har såvidt begynt å strekke tiden. Iblant går det litt fort, men jeg må lære meg å se overgangen fra pass (bra) til pass med svevefase (ikke bra). Lett å se på filmen, men ikke like lett når man går bak der. Når hunden kommer et stykke foran deg, så blir også kastet og belønningsplasseringen dårligere. Det gjør at han snur seg bakover på klikket og så frem igjen. Iblant blir kastet bra, iblant ikke helt. I starten er det best å kaste først (lydløst!) og klikke like før godbiten dukker opp mellom øra på hunden. Fin timingsøvelse!!
Dagens Bob sitat
fant jeg i Ninnies blogg:
”You’ve got to be willing to push for performance. Let the animal work to it’s limit to show how much it’s willing to give. Probably more than you think. By rewarding to often the trainer often gets in the way of learning. In the long run an animals performance very seldom exceeds expectation. To get more, you need to expect more”
Vakkert, vakkert!
Fremadsendingsdagen
Den siste uken har jeg og Pavlov tatt tak i fremadsendingen. Den første utfordringen er selvsagt å gå sakte (skritt/pass) over lengre strekninger. Vi startet med å stå stille foran meg (front mot front), deretter har jeg gått bak han og klikket og kastet belønning fremover når han fokuserer fremover. Det gikk ganske fort. Deretter begynte jeg å shape frem gåingen, bokstavelig talt steg for steg. I begynnelsen var han så dyktig på å stå at det satt litt langt inne, men det kom seg fort. Vi har jo kjørt litt gå foran i line med bånd på tidligere. Nå begynner han å gå straks jeg går bak han. Det har blitt ganske mye feiling for trav når jeg strekker tiden, men det kom seg i løpet av dagens økt. Nå kunne han gå mellom 10 og 15 skritt. For å strekke tiden mellom belønningene uten å få tempoøkning har jeg gjort flere saker.
1) Kommandert stå når han går fint, gått opp til han for å belønne. Han snur iblant på hodet når jeg sier stå, det er ikke helt bra. Skulle jo ønske han sto stille med hele kroppen og blikket i fartsretningen.
2) Jeg har fortsatt å gå mot han etter at han har fått belønning og belønnet på nytt når han fortsetter å gå. Dermed bryter vi den rutinen med at jeg stiller seg opp foran meg før vi begynner å gå og det blir lettere å få mer lengde på det. En annen forkunnskap til dette er at vi har shapet han til å snu seg og begynne å gå fra at han står stille vendt mot meg. Dette er ikke helt lett, det er fort gjort å både få for høyt tempo og skev start, men det hjelper på forståelsen og ikke minst bra når jeg skal sette sammen tempovekslingen fra galopp til sakte.
3) Jeg har også testet hva som skjer om jeg bare fortsetter når han begynner å trave. Det er ikke noe jeg vil fortsette med i fare for at det bygger seg inn i kjeden, men de gangene han har begynt å trave og så gått ned i skritt igjen, har jeg belønnet det. Tanken var å forklare han at det handler om gangart, ikke bare om retning.
En annen utfordring er at han skrår litt ut til venstre. Er det noen andre måter å løse det på enn å være konsekvent med å avbryte? Om jeg går rett bak han, så er det lettere. Om jeg har han ved min venstre side, har han lettere for å skli ut. I tillegg er selvfølgelig belønningsplasseringen veldig viktig her, både for retning, men også for tempo. Det blir nok lettere å unngå trav om jeg kaster på han, ikke foran, slik at han må øke tempo etter klikket for å fange godbiten.
Vi kjørte også noen fremadsendinger til target på ca 12 meter. Etter 2-3 forsøk så tok jeg bort target og han kunne finne igjen punktet med ca+/- 1 meter. Vi får jo se om 12 meter er passelig. Han kommer nok til å bli litt ettertenksom i galoppen ut, så det blir nok ikke den mest eksplosive utgangen, men jeg foretrekker det foran galopp hele veien:)
Innkallingen mens jeg går mot han blir nok ikke noe større problem, han er ikke den mest følsomme border collien.
Når det gjelder lydighetslydigheten, så har vi begynt å lære inn sending til kjegle for alvor. Jeg har testet eliteruta noen ganger og han kan jo springe rett frem på kommando og stå, men nå vil jeg lære han en oppgave ute ved kjeglen, nemlig å stå helt stille på baksiden med kjegla mellom bena. Jeg varierte mellom å belønne med sende til ruta og belønne med godbiter i posisjon. Fri-signalet er veldig bra å ha her, sånn at hunden står stødig. Det hele minner jo ganske mye om burlekene, så treningen blir veldig enkel. Spring ut til et nytt punkt og hold posisjonen til ”fri”. Han hadde ganske lett for å skille mellom å gå sakte og fremadsending til kjegle.
Vi har også tatt opp igjen apportering med dirigering. Vi startet med litt trening på å reagere på håndtegn. Jeg gir tegnet (sammen med ”fri”, ellers ble han stående) og kastet ballen ut til rett side når han snur på hodet i rett retning. Deretter la jeg ut 3 skåler i konkurransemessig avstand og la godbit i den første og latet som om jeg ladet de andre to. Så stilte jeg han opp foran skålene med front mot meg og ga håndtegn sammen med værsågod. Det gikk veldig bra og var 100% på høyre og venstre. Etter noen rep. la jeg en apport i midten og han viste ingen interesse for denne. Bra:) Jeg kommer nok til å legge vekt på dirigeringen uten apporter en stund, men det er bra at han kan ignorere den midterste apporten fra starten. Han er flink til å ta håndtegnene. Jeg tenkte også å trene inn at han bare får se på den første apporten som legges ut og deretter ta kontakt med meg gjennom å belønne han for å se på den første og øke tiden før belønning når han selv tar kontakt etter at den første er lagt ut.
Neste utfordring blir å sende ut til kjegle når det ligger apporter foran, det får vi kjøre når han er skikkelig bra på atferden ved kjegla og når jeg får kjørt med medhjelper.
Forrige uke har vi kjørt en del mannekeng og det virker som om stimuluskontrollen sitter bra. Jeg har som regel belønnet hvert delmoment, men likevel kjørt øvelsen i rett rekkefølge. Dette er nok en øvelse som er veldig grei å baklengskjede for å få sikkerhet i øvelsen.
Vi har også kjørt litt mer shaping av forskjellige triks. Jeg opplever at det er veldig nyttig for å utvikle seg selv og hunden i shaping, hunden lærer å veksle mellom ulike atferder, de lærer å ta informasjon fra klikket når det gjelder små bevegelser og de for bra kroppskontroll. Pavlov kan sitte bamse, men sitter med frambena veldig lavt. Det har ikke vært noe særlig bevegelse å fange mens han sitter der. Derfor tenkte jeg å lære han å bevege labbene på en annen måte. Først testa jeg med target, først flatt på bakken og så lenger opp. Men med en gang targeten kommer i vertikal stilling, så forsøker han seg med nesedytter i stedet. Derfor har vi eksperimentert med andre fremgangsmåter. Jeg shapet frem å rulle rundt og å ligge stille på siden og på ryggen. Mens han lå på siden fikk jeg frem en gravebevegelse og tenkte å bruke den mens han sitter bamse. Da han kunne strekke ut den ene labben fremover mens ha lå på siden, ville jeg ha i gang begge labbene. Det gikk ganske fort. Så testa jeg mens han satt bamse og nå fikk jeg bevegelse i frambena! Det er artig å se hva ulike hunder har lett for å tilby og eksperimentere litt i shapingen. Hvis ikke treningen går fremover, så er det alltid en annen vei til samme bevegelse.
På jakt etter fugl
Det har vært mye lydighetstrening med Pavlov før konkurransen, så det har vært lite fuglehundtrening siden jakten. Denne uka har jeg fått tatt noen gode økter med både Pax og Pi.
Pax har gått noen lavlandsprøver i VK i høst, men manglende trening på lavlandsfugl iår har gjort at han søksmessig ikke har holdt samme nivå som ifjor. Denne uka fikk vi gått på forvillet fasan og han hadde to fine fuglearbeider, et med og et uten reis. Jeg ser at han trenger det for å holde søket og intensitetenpå topp. I første situasjonen forsvant han inn i skogen sammen med makker og vi måtte lete litt. Jeg fant først makker, så oppdaget jeg at Pax sto bak. Det var usikkert om Pax sekunderte eller om det var to selvstendige stander, så vi ba begge om reis. Pax gikk på sporet og ble borte igjen. Jeg fant han i ny stand og så fasanhøna trykke 1/2 meter foran nesa hans. Jeg turde ikke be om reis, så jeg gikk inn foran han, fuglen gikk og Pax var rolig i oppflukt og skudd. Etter utredning apporterte han greit utlagt fugl. Jeg satte han igang igjen, men straks etter var han borte igjen. Han hadde ikke blitt med i marsjretningen og etter litt leting fant jeg han i stand noen få meter bak der vi hadde det første fuglearbeidet. Han reiste presist og var rolig igjen. Etter dette gikk han godt ute på jordene også. Helst skulle jeg jo ønske at han fikk belønning for god reviering ute på stubben, men rapphønsene var borte.
Med Pi har jeg fått noen gode økter med ro i oppflukttrening på due. Hun har utviklet seg siden jakten og fått større jaktlyst, så jeg merket at det er viktig å vedlikeholde sitten. Hun var ganske drøy ved første forsøket, men etter litt repetisjon av grunnøvelser på nært hold var hun fin igjen. Jeg varierer belønningene mellom å la henne se ny fugl eller belønner med mat. Jeg varierer også mellom å ta henne tilbake og la henne sitte lenge dersom jeg ikke er helt fornøyd eller setter henne igang igjen med en gang når hun er komplett rolig.
Igår tok vi oss en tur til fjells. Med tanke på den elendige rypejakta, så trenger hun en felling nå for å bli mer bevisst. Hun går i bra fart, holder god kontakt og revierer tett, men til tider skulle jeg ønske at hun tok for seg mer i bredden. Jeg regner med at dette kommer med tålmodighet og erfaring. Hun er jo ikke 1,5 år engang. I begynnelsen gikk hun et fint medvindssøk uten å finne fugl. Vi støkket to harer og så en rev og hun var rolig. Vi støkket to ryper uten at Pi var i nærheten av disse. Da vi gikk litt lenger opp i høyden og hadde motvind, trekker hun an oppe i fjellsiden. Vi kommer oss opp til henene etter litt klatring og hun avanserer sakte, stadig lavere i ryggen. Det går opp 5-6 ryper presist foran hunden. Rypene letter drøye 10 meter lenger unna på denne tiden enn de gjorde i august og september. Pi var helt rolig på kommando. Da jeg går opp til henne flyr det opp 12-15 ryper like til høyre for oss, men dessverre bommer skytteren. Pax er nå pålitelig nok til at jeg kan konsentrere meg fullt og helt om skytingen, men med Pi vil jeg være på den sikre siden og ha full fokus på hunden. Det er gull verd å ha med seg en skytter når jeg jakter med unghund. Det var synd det ikke ble felling, for det syns jeg Pi hadde fortjent etter å ha bragt oss på skuddhold under disse forholdene. Det var ganske sterk vind og snø i lufta, så uten en dyktig hund er det vanskelig å komme innpå fuglen. Mot slutten av turen ble hun litt trøtt, men jeg er likevel godt fornøyd med henne og gleder meg til mer jakt og trening på senvinteren. Vi hadde ikke med kamera, men her er et bilde fra september:
Lydighet med Pavlov
Pavlov og jeg har idag vært på Lilla Edets brukshundklubb og konkurrert lydighet klasse 3. Øvelsene har stort sett vært stabile på trening, så vi har stort sett prioritert konkurransetrening og trening på overgangene fra en øvelse til neste. Spesielt øvelsene der man skal levere fra seg en apport til konkurranselederen uten belønning og så konsentrere seg om neste øvelse. Ikke lett for en Pavlov med ”ha-begjær” 🙂
De siste dagene hadde det regnet en masse, så konkurransen ble lagt til klubbens grusbane for å spare på gresset. Vi trakk start nr.1 og varmet opp til fellesøvelsene med å leke en masse med Missys rosa Wubba-kong helt frem til vi skulle inn. Med Pavlov gjelder det å få fokus, og han klarer fint å gå fra aktiv lek til felles sitt og fellesdekk. Felles sitt gikk fint. Vi fikk flytte oss til nye punkter og legge ned hundene. Vi har alle våre rutiner og jeg både teller skritt og tar tiden selv, selv om det er konkurranse. Derfor syntes jeg det var rart at vi ikke fikk beskjed om å gå tilbake da tiden var ute, men da oppdaget jeg at vi var tre stykker som ikke hadde fått med oss at resten hadde gått tilbake:D Så langt, alt vel, poeng 10-10 og springe ut og leke mer med Missys rosa leke.
Dersom jeg ikke hadde vært første ekvipasje i ringen, så hadde jeg tenkt å kjøre sitt under marsj, fryse nese på en post it-lapp på bakken (med tanke på neseprøve) og se etter om de startet med oppsitt eller stå på avstanden. Men Pavlov har vært så fin på både avstand og neseprøve på trening, så vi bare lekte flere minutter og kjørte litt kort fri ved foten før vi gikk inn.
Da vi fikk neseprøvepinnen var Pavlov temmelig tent og forsøkte å hoppe etter posen med pinner, men lot seg roe fint. Fri ved foten kjentes fokusert og balansert. Ikke noe problem at kl.2-programmet kjørte i andre enden av banen. Pavlov elsker apporter, så det var bra at han ikke kastet lange blikk etter kl.2 hundens apportbukk. Jeg løste ikke ut etter fri ved foten, men holdt han ved siden.
Programmet var bra lagt opp, så vi kunne starte med sitt under marsj fra samme punkt som fri ved foten slutta. Pavlov og jeg hadde lukket oss inn i vår boble og jeg så derfor ikke karakterene på noen øvelse underveis. Sitt under marsj gikk fint. Jeg gikk kanskje noe annerledes enn på trening, man vil jo gjerne smugtitte litt på hunden på trening for å kontrollere at den sitter, så jeg ble glad for å se at han satt da jeg gjorde helt om.
Innkallingen har vi baklengskjedet denne uka etter at han plutselig begynte å blande sammen stå og ligg, alt etter hva jeg hadde belønnet mest i det siste. Det gikk på 5 min å kjede med 2-3 testinger. Etter det har han vært stabil og hatt ok fart og delmoment. Skulle kanskje ønske bedre stå på konkurransen, men vi hadde bestemt oss for å gå for sikkerhet og helhet fremfor flashy detaljer. Detaljene skal det pusles med en annen gang. Jeg fikk fortsatt ikke med meg noen karakter, men stilte opp for ruta. Pavlov så den med en gang og var fokusert. Dette har vært en veldig stabil øvelse på trening, perfekt på første forsøket for det aller, aller meste. Pavlov er ikke trent til å selv finne midten, selv om han etter en del ståer i midten har en aning om hvor han skal stoppe. Foreløpig har jeg selv tatt ansvar for å stoppe han i rett øyeblikk. Det blir jo en avveining mellom hundens tempo og hvor bra reaksjon du har trent inn på ståen. Idag reagerte han litt langsommere på ståen, og havnet på bakre streken. Jeg forsøkte en liten finjustering før jeg la han ned, men det ble bare tull. Til slutt fikk jeg lagt han på streken, men største delen av kroppen på utsiden. I tillegg satte han seg opp da jeg gikk mot han. En soleklar 0, her trengte jeg ikke se på dommeren for å gjette karakteren.
Så kom apporteringene. Det gikk fint å fokusere fra den ene øvelsen til neste. Litt dårlige opptak, men det skjer på trening også og er blant de deltajene som har vært nedprioritert til fordel for helheten. Vanskelig å belønne bra opptak samtidig med å gå konkurransemessig videre til neste øvelse…
Neseprøven gikk fint. Det at jeg gjør helt om mens pinnene legges ut er temmelig nytt for Pavlov, det er ikke mer enn noen dager siden vi satt sammen denne øvelsen og kjørt den konkurranselikt. Men han satt stille, søkte systematisk og tok målbevisst opp rett pinne ved første kontakten. Dyktig Pavlov.
Til slutt avstanden. På gårdsdagens konkurransetrening fikk jeg frem en rar sak som bare skjer på konkurranse, først reagerte han ikke på første kommando, så blandet han sammen sitt og stå. Men vi fikk rettet det opp + belønnet første forflytning en masse sent i går kveld ute i regnet. Jeg vekslet uforutsigbart mellom oppsitt og stå og det var 100%. Idag på konkurransen var signalkontrollen fin og sikker og han holdt posisjonene bra i de 5 sekundene som regelverket krever. Han flyttet seg frem en smule fra stå til sitt. Her har jeg tenkt å bytte til ny kommando og bare trene inn verbal kommando. Han kan bakoversitten ganske bra, men på sitt-kommando har han en tendens til å komme frem. Tilbake, inntil og oppsitt. Ferdig allerede? Det gikk veldig fort å kjøre gjennom programmet, helheten kjentes veldig fin og vi hadde det moro. Ok, stikke ut og leke mer. Vi koste oss og lekte ganske lenge, deretter tilbake i bilen og få vann og mat. Jeg var veldig glad og stolt over Pavlovs fokus og engasjement. En liten tanke til Maria Hagström her! Bra trening hjelper faktisk. Men resultatmessig må jeg innrømme at jeg var litt skuffet over å nulle en fireverdig øvelse. Spesielt når jeg fikk høre fra publikum at det fra deres vinkel faktisk så ut til at Pavlov var på innsiden på første forsøket! Ergerlig!
Dette var jo bare vår 3. lydighetskonkurranse totalt og jeg hadde jo håpet å bare kjøre klasse 1-3 én gang hver… Men jeg hadde et lite håp om at det kunne holde til opprykk likevel, men siden jeg ikke hadde noen aning om resten av karakterene måtte jeg innstille meg mentalt på å gå en ny konkurranse neste helg. Jeg var første hund ut og måtte vente hele dagen på premieutdelingen. Jeg husket ikke de nye koeffisientene i kl.3, men forsøkte å regne meg til hvilken snittkarakter vi måtte ha for å klare opprykk med 40 tapte poeng. Nei, det var vel bare å gi seg og avvente.
Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves heter det, det ble 259 poeng, opprykk til elite og vinner av klassen. Som vanlig på Lilla Edet vinner man en masse toalettpapir av merke ”Edet”, men Pavlov fikk også tyggeben og far fikk pokal. Veldig hyggelig. Moro var det også at vi var to nordmenn øverst på pallen, Anne-Marit Tråholt med sine flinke rottiser kom nemlig på 2.plass.
Karakterer:
Felles sitt 10
Fellesdekk 10
Fri ved foten 9 (veksler posisjon)
Sitt under marsj 10
Innkalling 8,5 (noe langsom stå og ligg)
Ruta 0
Apport over hinder 9 (slurvete opptak, skjev sitt)
Metallapport 9 (slurvete opptak)
Neseprøve 10
Avstanden 8,5 (noe fremdrift)
Kurs med Maria Hagström
I helgen hadde vi invitert Maria til Son for to intensive dager med konkurranselydighet. Jeg deltok med Pavlov og det var veldig inspirerende å gå kurs igjen. Jeg har prioritert fuglehundene de siste månedene, men en hel helg med en gjeng trivelige og dyktige mennesker og meget kunnskapsrik instruktør gir virkelig mersmak. Å trene sammen med folk som trener på samme måte og verdsetter bra hundetrening er uvurderlig. Så takk til hele gjengen og spesielt Maria for en kjempebra helg. Vi håper på å sette opp et nytt kurs med Maria i løpet av 2009.
Med Pavlov kjørte vi først en kort fri ved fot, hoppapport og neseprøve konkurransemessig. Jeg belønnet for rett opptak. Det er fint å starte med en liten sjekk på at neseprøven fungerer under konkurranselike forhold og ikke minst etter en apportering som ikke belønnes.
I de neste øktene kjørte vi å bli ropt inn på banen og jobbet med overganger mellom øvelsene. Pavlov skulle søke kontakt og følge frivillig ved siden uten kommando eller andre hjelpere under forflytningen mellom avslutningen på forrige øvelse og til vi stilte opp ved neste punkt. Dette må vi kjøre mye i ulike miljøer. Slike detaljer som ikke engang bedømmes er helt avgjørende for hundens opplevelse og min egen trygghet på banen.
Senere kjørte vi samme øvelse som over, men jobbet med Pavlovs desidert svakeste punkt. At jeg leverer fra meg apporten og går for å stille opp ved neste punkt. Han slipper kommandanten lettere og lettere med blikket, men her har vi en jobb å gjøre. Og det er også viktig at han kan slippe apporten med blikket like lett etter en sekvens med flere øvelser etter hverandre.
Til slutt kjørte vi litt detaljer i øvelsene innkalling med stå og dekk og metallapportering. Jeg har latt kriteriene skli litt på stå-atferden når jeg kjører uten target. Og jeg må rett og slett ta opp igjen treningen av denne øvelsen. Med metallen trente vi opptak etter min ”avlæring av apportering”-modell. Jeg klikker og belønner like før han er fremme ved apporten og vil helst at han avbryter opptaket og kommer inn i belønning uten å ta med seg apporten. Dette hjelper på opptakene ved at han setter bremsene på, legger vekten bakover og får et rent opptak uten labber på apporten. Etter noen repetisjoner der jeg avbryter han med belønning, lar jeg han fullføre apporteringen og håper at oppbremsingen sitter igjen.
Gratulerer til Øyvind og Stubb
Stubb debuterte på Bygdinprøven idag med en flott 3. premie i UK.
Utdrag fra kritikken:
”Loffe (som han heter i stamtavlen (min anm.)) går et godt søk i bra fart. Revierer noe tett, men har flere svært gode slag. … I siste slipp kommer Loffe inn i et område hvor makker tidligere har støkket fugl. Stand. Avanserer på ordre. Ryper letter og L. er rolig i oppflukt og skudd.”
Karakterer: 4 3 4 6 3 4 4
Herlig at nok en hund trent med positiv forsterkning basert på klikkertreningens prinsipper dokumenterer raske og gode resultater.
Overlegent skjeggetryne
Sliten skjegghund
”Well, if it´s not a german wirehaired pointer, it´s just a dog”
Fine dager i fjellet
Så var endelig båndtvangen over og diverse treningsterreng åpnet. Mens Fanny er bortreist har jeg kost meg i fjellet med hundene. Jeg fikk kvitteringen på at systematisk fysisk trening i hele sommer hjelper. Vi var noen timer i fjellet på torsdag morgen og senere på dagen testet jeg å kjøre med 4-spann foran sykkelen drøye 1,5 mil. Pax gikk strålende og hadde flere komplette fuglearbeid med reis og fin apport av utlagt fugl. Ingen tegn til trøtthet eller såre poter, bortsett fra noen småsår mellom tærne av de tette mattene med musøre (fjellmo).
To dager gikk vi sammen med Øyvind og Stubb. Strihårene imponerte med sin viltfinnerevne og totale ro under oppfluktene. Fredag vant Stubb 2-1, mens på lørdag kom Pax sterkt tilbake med 3-0 i stand med reis.
Pi gikk et ungdommelig søk med god kontakt. Hun brød seg ikke om makker, men var ganske oppmerksom hvilken retning jeg hadde tenkt meg og lot seg iblant distrahere av småfugl. Hun er nok fortsatt litt umoden, for selv om rypene trykket bra, så ble det ingen selvstendige stander, men gjentatt støkk. Hun har jo begrenset erfaring med rype, så jeg er helt sikker på at vi får noen flotte situasjoner under jakten. Tålmodighet er greit å ha iblant. Positivt var det uansett at hun holder god kontakt og er lydig på støkk. Pi fikk også vist at hun sekunderer, og hun fikk være med på Pax sine situasjoner.
Noen bilder lånt av Øyvind/Lise:
Sol og sommer
Takk for alle fine kommentarer i forbindelse med tapet av Pia. Det setter jeg stor pris på. Men nå er det på tide å se fremover og kose seg med de hundene vi har hjemme. Sommeren er her for fullt og det er veldig varmt, så fysisk trening består fortsatt mest av svømming og nattlige sykkelturer. Pi har vært interessert i vann og på ingen måte engstelig, men hadde ikke svømt på egenhånd før nå. De to siste dagene har jeg tatt henne ut i bassenget og blitt med uti selv. Nå hopper hun opp på kanten og vil i selv og har oppdaget en ny hobby:). Forhåpentligvis roer hun seg ned litt og får bedre svømmeteknikk med litt rutine, men jeg er glad for at hun også kan få et godt grunnlag med svømmetrening frem til september. 
Bildet er tatt av Mette.