Författararkiv: Thomas

Konsentrasjonskjeften

Publicerat av
1

Husse og Pavlov har nettopp kommet hjem fra lydighetstrening. I bare 8 dager etter kurset hos Maria H har jeg lagt større vekt på attityden, konsentrasjon og en mer avslappet hund i lydighetstreningen. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Jeg slutter aldri å overraskes over hvor effektiv bra hundetrening faktisk er!

I løpet av svært kort tid kan man oppnå utrolige resultater dersom treningen ikke bare handler om at hunden skal klare det du ber om, men at hunden skal utvikle seg. Det handler om å utfordre hunden og gravis øke kriteriene for de operante atferdene hunden utfører, men også å huske på den klassiske betingingen, altså reflekser og følelser. Selv om skillet for meg er soleklart i teorien, så henger disse to uløselig sammen i praksis. Hvordan påvirker du hundens ”stressnivå” og holdning gjennom måten du opptrer på, hvordan du belønner og avbryter feil atferd? Og selv måten du setter kriterier for de operante atferdene påvirker hundens attityde.

For jakthunder og gjeterhunder er det mer innlysende at det er viktig å tenke på den klassiske betingingen, men hos de fleste lydighets- og brukshunder jeg ser (min egen hund inkludert) så innser jeg at det slurves en hel del. Hadde pip og ”stress” vært diskvalifiserende feil innen alle konkurranseformer med hund så hadde nok treningen rundt omkring sett ganske annerledes ut. Selv om høy arbeids-/jaktlyst (og til dels avl) øker sannsynligheten for at en hund viser slik atferd, så mener jeg at dette sjelden er hele årsaken, men snarere et uttrykk for utydelige målsetninger eller slurvete kriterier. Husk å ta med hele hundens atferd når du setter dine målsetninger!

1.AK Lavland

Publicerat av
1

1AK lavland

Pax, 3 år, fikk en etterlengtet 1AK på Vestfold 2 idag. Pax gjorde stort sett som han pleier, men det er utrolig deilig når alle små detaljer klaffer på samme dag.

Vi gikk i terrenget på Vikerøya der det som vanlig var bra med fugl. I første slipp ble Pax borte i høyt siv og vi fant han omsider i stand. Han reiste villig fasan som hadde forflyttet seg og lettet noe til høyre for oss, og var rolig i oppflukt og skudd. Fuglene var til tider krevende å mestre for hundene. Fasanene kom seg unna de noe forsiktige hundene, mens de djerve hundene kunne gå noen få meter for langt i reisen. Derfor ble det etter hvert tynt i rekkene ettersom flere hunder ble slått ut underveis. Da vi reiste hjem var det 4 hunder med tellende fuglearbeid, alle vorstehere.

Dommerne likte hva de så, men sa at han ikke kunne tildeles høyeste premie uten en fuglesituasjon med presis reis. Pax gjorde det spennende for meg til siste minutt. I de to neste slippene gikk han meget godt uten å finne fugl. I siste minutt av fjerde slipp fant jeg han i stand, han reiste presist rugde og var komplett rolig i oppflukt og skudd. Dermed var det et faktum: Verdens fineste skjegghund (helt objektivt!) ble tildelt 1 premie AK.

I en sådan stund er det jo vanlig med en takketale, så her kommer noen som jeg får dele æren med:
Først selvfølgelig Pax (jeg gjorde jo ikke stort annet enn å peke, blåse i fløyter og skyte, mens han gjorde hele jobben;), Jan Henrik og Jorunn Aubert (som solgte meg denne flotte skjegghunden), Fanny (for inspirasjon og tro på at skjeggisen kan) og Pelle (for gode råd og treninger som har gitt oss erfaring med vanskelige fasaner). I tillegg til Pax fine prestasjon, sørget partiet, positive og trivelige dommere og Vestfold fuglehundklubbs fine arrangement for at det ble en topp dag for oss. Jeg regner med at komplette premielister vil finnes på klubbens side om kort tid.

Isolasjon

Publicerat av
Svara

Debatten om treningsmetoder tar stadig nye veier. Folk beskylder hverandre gjensidig for å være dyremishandlere. Noen påstår at ”ekstreme positivister” kaller de som rykker i bånd eller tar i nakken for dyremishandlere, mens på den andre siden finnes de som kaller ”myke trenere” for dyremishandlere for ”hvis man ikke tør å ta sin hund mens den fortsatt er valp, så må den dresseres med strøm når den blir ulydig som voksen”.
Slike unyanserte påstander er ikke noe jeg selv kaster bort tiden min på, men jeg vil ta opp en annen interessant side ved debatten, nemlig bruken av isolasjon som metode. Det nyeste påfunnet er at de som ikke tør å ta sin hund heller bruker isolasjon som et verktøy i treningen. Påstanden er at myke trenere isolerer hunden den tiden den ikke trenes for at den skal jobbe bedre. Slike påstander rammet også Susan Garrett for noen år siden etter en underlig tolkning av hennes bok ”Ruff Love”. I debatter om hundebur dukker slike tolkninger opp igjen i ulike varianter. De som har lest boken og gått kurs for damen vet at tiltakene i boken bygger opp et godt forhold mellom hund og eier gjennom at hunden får flere belønninger for rett atferd, mer kvalitetstid sammen med eier og blir aktivisert mer enn tidligere.

Personlig kjenner jeg ingen klikkertrenere som isolerer hundene sine for å få de til å prestere bedre. De eneste gangene jeg har hørt slike råd er fra enkelte jakt- og gjeterhundfolk. Det et ganske utbredt råd å holde hunden i hundegård. Begrunnelsene er ulike, alt fra at hunden skal bli lettere deprivert for sosial kontakt slik at man slipper å bruke andre belønninger, at hunder alltid bør være ute i friluft for å trives, til at det er bra for lederskapet fordi det blir lettere å være konsekvent den tiden du er sammen med hunden. Bur anbefales som et ledd i tilvenning til å være alene hjemme, for å fremskynde renslighetstreningen, å beskytte inventaret mor hunden, men ikke minst for å beskytte valpen mot elektriske ledninger og annet som kan skade den. Her brukes bur eller hundegård ikke som en straff, men for å forebygge at uønsket atferd oppstår.

Vi får huske på at klisjeen om at hunder er ulike fortsatt er like gyldig. Noen hunder trenger hjelp til å roe seg ned eller trenger å beskyttes mot omgivelsene. Andre, gjerne mindre aktive hunder, er veldig enkle å holde i huset som valper og unghunder.

 Et annet poeng som er verd å nevne er vrangforestillingen om at bruk av time out for å redusere uønsket atferd baserer seg på isolasjon. Tolkningen av begrepet ”time out” har tatt de utroligste veier. For meg er en time out en pause i treningen der hunden hindres tilgang til flere belønninger (uansett om belønningen er mat, oppmerksomhet eller andre aktiviteter som virker forsterkende). Jeg bruker bare time out på hunder som har lært hva de skal gjøre ved hjelp av mange belønninger. Jeg varierer bruken av time out og lader opp time out-situasjonene med belønninger for å unngå uønskede bivirkninger. Feks så venner jeg hunden til å bli holdt i halsbåndet slik at den ikke bli redd og trekker seg unna når jeg raskt avbryter uønsket atferd, jeg venner den til å være i bur og jeg lærer feks hundene å legge seg ved hjelp av belønninger før jeg evt bruker dette som time out. Hele tiden får jeg evaluere effekten av time outen (det skal faktisk bli mindre av den uønskede atferden!) og se opp for uønskede bivirkninger (hunden skal ikke bli redd eller skremt, men prøve hardere neste gang og ikke gi opp eller tape intensitet under trening). Generelt jeg legger lista slik at det blir minst 4 belønninger for rett atferd før evt neste time out.

Selv  lever jeg veldig tett sammen med mine hunder og har dem rundt meg hele tiden. Valpene og unghundene vennes til å ligge i bur iblant. Dette er kanskje heller ikke noen optimal løsning, kanskje hundene hadde hatt det like bra i en hundegård? Likevel så tror jeg at hunder trives med å være sammen med sine mennesker (selv om de kanskje helst skulle slippe å ha meg der iblant ;).

Husdyrhold vil alltid begrense dyrets utfoldelse til en viss grad. På den ene siden gir husdyrhold trygghet, beskyttelse fra farer i naturen, sult og kulde, men samtidig så begrenser vi dyrenes atferdsrepertoar. Selv om det kanskje er hardt å innrømme for mange, så er det til syvende og sist for vår egen del at vi avler frem og holder tamhund til jakt, selskap eller arbeid. Skal hundene være tilpasset til et menneskesamfunn, så er det ikke mulig å la de leve ut alle sine motivasjoner til en hver tid. Betyr det automatisk at deres velferd reduseres? Diskusjonen koker ned til at dyr har visse atferdsbehov som må tilfredsstilles. Hvor grensene går for hva som er akseptabelt kan gjerne debatteres. Skåner vi hunden for farer og unødvendige konflikter eller gjør vi det bare lettvindt for oss selv?

Jeg ønsker alle jegere skitt jakt og en god debatt til de som sitter hjemme foran datamaskinen. Selv så reiser jeg til fjells en uke nå.

Herlig solfylt helg!

Publicerat av
Svara

Endelig en helg hjemme med litt tid til alle hundene! Jeg har riktignok jobbet litt, men har hatt trivelig besøk og hatt tid til overs til litt hundetrening. Pavlov har kjørt noen økter med fastbittmelding på ulike figuranter i ulike positurer. Nå begynner han å ta bittet mer selvstendig, så nå jobber vi med å variere figurantenes stilling før vi kan sette det sammen med søket i skogen. Han er fortsatt litt avhengig av hvordan figurantene sitter med hendene, men det begynner å løsne nå. Vi kjørte også en økt lydighet med fokus på lineføring og gå foran i line. Vi har også jobbet med overganger mellom øvelsene, der jeg har kjørt ulike hele øvelser og lagt belønningene på fri ved foten mellom øvelsene.

 

Pi er fortsatt en helt fantastisk valp å jobbe med. Innkallinger fra lek med andre valper, spontane sitter i kast av fugl og de første apportene med fugl går så det suser. Ingen andre valper jeg har hatt lærer så fort, konsentrerer seg så bra og samarbeider så fint som henne. Nå gleder jeg meg til bare til hun våkner i fugl slik at vi kan kjøre på for alvor!

Pax har idag fått en lang sykkeltur og er i storform. Vi kom nettopp hjem fra noen flotte dager med trening på fugl på Saxhytte gård. Selv om jeg iblant kjørte altfor lange slipp, hadde han jevn og fin intensitet i søket og var bunnsolid i fuglesituasjonene.

Pia har mest vært med på tur og posert på bilder.

Svorske jakt- og brukshunder

Publicerat av
Svara

Jeg må si at jeg er en av mange fornøyde fuglehundeiere i Norge. Å eie en stående fuglehund i Norge er ikke noe oppsiktsvekkende eller spesielt. I vårt naboland i øst derimot er det slettes ikke like vanlig med stående fuglehunder, kanskje med unntak av Nordsverige. Mangelen på fjellterreng og vilttettheten i lavlandet gjør at fuglehund ofte er synonymt med en apportør selv om det også finnes en del spaniels. Setterne som finnes er ofte store røde utstillingshunder med masse pels. I visse miljøer er det et visst hysteri omkring stående fuglehunder. Man ansees for å være temmelig spesiell og den velkjente påstanden at ”jakthunder er sååå utrolig spesielle og helt annerledes enn alle andre hunder og må derfor trenes deretter” er utbredt. Derfor er det ganske behagelig å være fuglehundeier i Norge der folk har en temmelig avslappet holdning til det hele og ikke bruker så mye tid og krefter på å stikke nesen sin borti andres hundehold.

Derimot er det noe helt annet å eie en bruksavlet hund i Norge. Har man en schäfer eller malinois fra brukslinjer uten å være politimann, blir man sett på som en særing som har skaffet seg ut grusomt, ekstremt, barneetende monster bare for å skille seg ut fra mengden. For alle ”vet” jo at slike hunder er farlige og er heeelt forskjellig enn alle andre hunderaser. I Sverige, der SBK har lange tradisjoner, er situasjonen den motsatte. Å ha en schäfer er ikke særlig oppsiktsvekkende og selvsagt er det bruksschäfer dersom man vil ha en stabil og sunn hund.

Det skal ikke være lett å være hundeeier  Og kanskje ikke Norge og Sverige er så like som mange skulle tro…

Selvsagt generaliserer jeg grovt og baserer meg kun på mine egne erfaringer med landene, miljøene og rasegruppene. Men hvem gjør ikke det?

Våge utfordre

Publicerat av
Svara

Det blir så tydelig for meg hvor lett vi har for å undervurdere hundenes kapasitet og stagnere i treningen nå som  jeg har begynt å trene en ny valp. Pi-geni har gjort det helt klart for meg at engelsk setter må være blant de smarteste hunderasene. Pelle har nok rett når han sier at setteren lurte oss godt da den fikk oss til å tro at den er dum. Gang på gang blir jeg overrasket over hvor effektivt det er med bra trening.
For meg er bra trening:
1) At vi lar hunden bruke hodet sitt. Tenk over hva du forsøker å lære hunden for hver repetisjon. Hvilken atferd forsterkes/straffes? Evaluer effekten av det du gjør. Hunden har verken bedt om å bo hos deg, om å gå fot på tur eller om å bli din nye prøvehund. Hva tjener hunden på å gjøre rett? Eller ”Make it worthwhile for the animal to play our silly little games” som Bob Bailey sier.
2) Gi hunden et valg!  Denne henger sammen med første punkt. La hunden bruke hodet. Det er helt ok at hunden velger feil iblant. Styr konsekvensene istedet for å styre hunden.
3) Susan har en fin modell som hjelper oss med å sette gode kriterier. I starten skal det være veldig lett å gjøre rett, men ikke helt umulig å gjøre feil. På det midterste stadiet er det omtrent like lett å velge rett som å gjøre feil, og på det siste stadiet er det svært lett å velge feil, og temmelig vanskelig å gjøre rett. Likevel er sannsynligheten stor for at hunden lykkes fordi vi har forberedt den godt.  Hvor lett er det ikke å stagnere på trinn 1 og deretter rive seg i håret eller bli forbanna når ikke hunden funker på nivå 3??
4) For å komme til trinn 3 så må vi våge å utfordre hunden. Og gjør det tidlig! Ha tro på at hunden kan! Ikke la treningen bli forutsigbar, men varier deg så mye som mulig. Det er ikke de store variasjonene, men de små som endres for hver repetisjon som gir hunden forståelsen.
5) Ha en plan B. Hva gjør du om det blir feil? Hvordan kan du styre konsekvensene av hundens valg? Hva koster det å gjøre feil?