Husse og Pavlov har nettopp kommet hjem fra lydighetstrening. I bare 8 dager etter kurset hos Maria H har jeg lagt større vekt på attityden, konsentrasjon og en mer avslappet hund i lydighetstreningen. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Jeg slutter aldri å overraskes over hvor effektiv bra hundetrening faktisk er!

I løpet av svært kort tid kan man oppnå utrolige resultater dersom treningen ikke bare handler om at hunden skal klare det du ber om, men at hunden skal utvikle seg. Det handler om å utfordre hunden og gravis øke kriteriene for de operante atferdene hunden utfører, men også å huske på den klassiske betingingen, altså reflekser og følelser. Selv om skillet for meg er soleklart i teorien, så henger disse to uløselig sammen i praksis. Hvordan påvirker du hundens ”stressnivå” og holdning gjennom måten du opptrer på, hvordan du belønner og avbryter feil atferd? Og selv måten du setter kriterier for de operante atferdene påvirker hundens attityde.

For jakthunder og gjeterhunder er det mer innlysende at det er viktig å tenke på den klassiske betingingen, men hos de fleste lydighets- og brukshunder jeg ser (min egen hund inkludert) så innser jeg at det slurves en hel del. Hadde pip og ”stress” vært diskvalifiserende feil innen alle konkurranseformer med hund så hadde nok treningen rundt omkring sett ganske annerledes ut. Selv om høy arbeids-/jaktlyst (og til dels avl) øker sannsynligheten for at en hund viser slik atferd, så mener jeg at dette sjelden er hele årsaken, men snarere et uttrykk for utydelige målsetninger eller slurvete kriterier. Husk å ta med hele hundens atferd når du setter dine målsetninger!