Nå har jeg fått meg en liten brukscocker som har blitt veldig dyktig i runderingen (söket), og jeg har de siste ukene fundert litt om hvordan jeg skal få frem hals (skall). Altså ikke som meldingsform, der er det selvsagt bringkobbel (rullemarkering) som gjelder når man har en hund som elsker å bære på alt. Men jeg tenker på øvelsen i brukslydigheten. Hvordan skal man få frem hals hos en hund som i utgangspunktet ikke bjeffer (skäller) særlig ofte?

To ganger har han bjeffet i trening, og det var da jeg kjørte en shapingøkt og testet altfor tidlig å be han om en kommando han ikke kunne. Da var jeg ikke forberedt og fikk ikke fanget atferden. Jeg vil helst ikke forsøke å shape frem halsing via andre lyder som piping eller knurring, siden det er stor sjanse for å bygge inn andre merkelige lyder inn i øvelsen. Derfor har jeg tenkt å fange atferden når han bjeffer i andre sammenhenger.

Når kan han finne på å bjeffe da?

Om han må være alene på et rom og savner meg, kan han pipe og iblant komme med lyse bjeff. Men dette er en atferd jeg ikke vil belønne, siden han er veldig knyttet til meg og jeg ikke vil oppmuntre at han maser etter kontakt når han må være alene. Om de andre hundene bjeffer for å vokte i bilen eller hjemme, så har jeg belønnet han for å ikke bjeffe. Dessuten har han veldig lite vokting i seg, hvilket jeg er glad for. Det jeg er ute etter er at han bjeffer i et ganske mørkt toneleie, ikke er altfor opphisset og helst når på en oppfordrende eller tiggende måte. Selvsagt går det å belønne en hund når den bjeffer i en annen sinnsstemning de første gangene, siden en klikkerklok hund ganske fort kan begynne å tilby samme atferd for å få godbiter. Men jeg tror det er lettere å overføre hvis han er i rett sinnstemning helt fra begynnelsen og når han halser som jeg vil det.

Derfor har jeg i det siste observert hunden i det daglige og alltid hatt klikkeren klar når han er i en glad, avslappet og leken sinnstemning. Idag lå Pi i hundesengen og Pogue gjorde søte hoppstå-inspirerte lekinvitasjoner for å få med Pi på leken (det er utrolig fascinerene å se hvordan klikkertrente hunder tar i bruk innlærte atferder og bevegselsesmønster i lek og omgang med andre hunder i hverdagen!). Jeg satt og skrev ved dataen med klikkeren i handa, en ganske avansert mekanisk ferdighet :). Og så kom han med et perfekt bjeff som jeg fikk klikket og sprang til skapet for å finne frem en godbit. Etter denne ene repetisjonen ble han avbrutt i sine forsøk på å leke med Pi og ville heller trene med deg. Så da var det bare å vente på neste tilfelle der han tilbyr et spontant bjeff.

Pogue er født ekstremt repetisjonsklok og har hatt en usedvanlig god evne til å repetere tilfeldige atferder som jeg klikker for på tur. Det var for eksempel slik jeg fikk frem raske dekker (ligg) på tur, jeg klikket når han sprang rundt i snøen og plutselig kastet seg ned i ligg. Det samme har jeg gjort med kryp, siden han har elsker å åle seg i skogen og i snøen. Så nå gjenstår det bare å vente på neste tilfelle. Kanskje skjer det idag eller i morgen eller neste uke, men det er jo minst et halvt år til vi skal starte i klasse C (lägre klass), så vi har god tid. Uansett er det en utrolig fascinerende måte å få frem nye atferder!

Har dere andre eksempler på morsomme atferder som dere har fanget helt utenom formelle treningsøkter?